VAULDALEN FJELLHOTELL

Skal hilse fra fjellet, proklamerer Jorid for oss som gjester første kvelden i Volldalskoja. Og vi er solgt. Her oppe, helt på grensen av Gamlelandet, Jämtland og Härjedalen med – ligger Vauldalen Fjellhotell, med Jorid og Ole Peder Skott Svendsen som vertskap. Dvs ”Her er alle verter”, understreker Jorid. Og slik føles det, hele tida, og det er svært personlig, ærlig og sjarmerende. Til og med bikkja Jakk, hestene Brunen, Sokken, Bjonar, Frigg og Brimer, gir deg følelsen av noe svært så personlig.

Vauldalen Fjellhotell

med utspring fra Vauldalen Gård som ble bygd i 1780, en gang en mye besøkt ferdasgård på grensen mellom Norge og Sverige, har gjennom tider losjert mennesker, hester og varer, og i dag ligger tollstasjonen bare noen steinkast unna. Og når det på Røros en gang fantes mer enn 3000 hester, et levende og travelt ”forbonde” miljø, med skysskarer og hester, varer og penger, mat og øl, fôr og Rørospols, bidro til å gjøre livet hektisk på her grensen. Denne arven har vertskapet tatt ansvaret for å ta med seg inn i fremtida, og vi er med. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, alt har en historie, det er bare å spørre, og vi får svar. Så her hos Jorid og Ole Peder strekk tida knapt til, med gjøremål fra tidlig morgen til sene kvelder. Ved som skal bæres, ovner som skal tennes i, blomster som skal i vase og krukke, mat som skal lages fra bunnen av, bjeller på hesten, møterom som skal la oss gjøre vår jobb, og minglerom er det mange av i mang en krinkel og krok. Disse ordene, som ekte, kortreist, norsk, personlig, inspirerende, spennende, fascinerende, gjester og vertskap får en mening oppe på fjellet, og likevel er det ord vi skulle ønske kunne være enda mer unike, enda mer beskrivende, og enda mer bare her, på grensen av så mange ting. For å være ærlig – dette er rett og slett makaløst!

Volldalskoja

bygget av tømmer fra de dypeste viddene rundt Femunden, bord og benker likeså, vegger fra de gamle brokarene til den gamle riksgrensebrua, gruver så svære som spisebord og levende ild i storstua og i ankomst. Her er det spellmann, rakfisk og røkt reinsdyrlår på menyen, desserten er ei suppe kokt på blåbær og krekling, og en klatt med krempiska fløte fra Rørosmeieriet. Med Pols og Spell Ola øl, godt lag og en lang arbeidsdag med gode kolleger og partnere, blir kvelden som alle opplevelsene, menneskene og måltidene, reisen inn til koja med de sterkeste og flotteste hestene vi noen gang har sett, vridde fjellbjørk og skeive vidder, toppet med en stjernehimmel, slik som beskrevet. Igjen – makaløst!

Skottgården

eldre enn de eldste gruvene på Røros, består av flere bygninger og et usedvanlig vakkert og lunt tun inne i bjørkeheia, midt mellom Bergstaden og Fjellhotellet. Vertskapet er igjen som sist, alle som jobber her. Om ikke lenge skal den yngste dattera overta og ta ansvaret for Skottgården og åtte bygninger, 500 mål med dyrka mark for høyproduksjon, og 3000 mål med bjørkeskog og ved, utallige fiskevann med aure, sik og gjedde, og flotte jaktterreng for elg, hjort, rev og fugl. Velkommen til gards, velkommen til bords, velkommen til en gard med så lange tradisjoner at vi knapt klarer å henge med i svingene. Det serveres en lunsjtallerken med kjøttrull av rein, varmrøkt reinsdyrhjerte og kokt reinsdyrtunge, gravet fjellaure, varmrøkt sik og peppersik. Deretter surpølse, grov pølse, kålrot og potet til hovedretten. Desserten heter ”russe”dessert – av tyttebær, semuljegryn og vatn. Rørosrømme, Røros flatbrød og selvplukka tyting står det på bordet. Vannet er fjellvatn. Ølet er heimebrygga. Fisken er fisket hos Brita, Mats har gravet, siken er fra Femunden Fiskarlag, og alt kjøtt og pølser fra Stensaas Reinsdyrslakteri i Brekken – like før Røros. En siste gang – Makaløst! Mvh alle oss i Håndplukket SA.